Salangen kommune - alene eller sammen med andre?

1.    KOMMUNEREFORMEN – HVA ER DET?

Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Kommunene skal fatte vedtak om dette innen 1. juli 2016. Stortinget har gitt bred tilslutning til at det gjennomføres en kommunereform. Målet er større, mer solide og omstillingsdyktige kommuner – med økt makt og myndighet.
 

2.    HVORFOR KOMMUNEREFORM?

Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer solide kommuner. Målet er et lokaldemokrati som kan ivareta velferd, sikre verdiskapning og trivsel på en bedre måte enn i dag. Det er 50-60 år siden dagens kommunestruktur ble fastlagt, og kom¬munene har fått betydelig større ansvar for velferdsoppgaver siden den gang. Samtidig har den statlige detaljstyringen økt, og kommunene har de senere år flyttet flere oppgaver inn i interkommunale samarbeid. Regjeringen ønsker kommuner som er bedre rustet til å håndtere  oppgavene de har, og som kan møte de utfordringer og nye oppgaver som kommer i årene fremover. Vi har i de fleste regioner fått et bo-, arbeids- og servicemarked som favner om flere kommuner. Stadig flere krysser kommunegrenser i løpet av dagen både for arbeid og fritid. Slik er det også i vår region.
 

Kommunene får nye utfordringer:

1. Større forventninger og flere oppgaver
2. Flere eldre, flyktninger og sentralisering
3. Større behov for samarbeid og interkommunale løsninger
 

Verden forandrer seg:

1. Bedre veier, kortere avstander
2. Internett og digitalisering
3. Internasjonalisering

3.    HVA ER STATUS OG UTFORDRINGER I SALANGEN?

En viktig del av den lokale prosessen har vært å gjennomføre utredninger i forhold til status og fremtidige utfordringer for kommunen sett i et perspektiv frem mot år 2040. Utredningene er gjort med involvering av de enkelte enheter i kommunen, samt lokalt næringsliv. Konklusjonen er at kommunen leverer jevnt over gode tjenester til våre innbyggere, men sett i et fremtidsperspektiv som her forutsatt, vil det være betydelig utfordrende om ikke umulig å levere tjenester innenfor et lovpålagt nivå. Det gjelder først og fremst innenfor pleie- og omsorg, hvor antall eldre vil vokse betydelig samtidig som tilgang på kompetent arbeidskraft innenfor dette området vil bli betydelig vanskeligere. Det blir generelt færre arbeidsføre hender pr. eldre i Norge, noe som også vil berøre oss i vår kommune.

Men også kommunens rolle som myndighetsutøver vil være utfordrende. Stikkord vil være et økt krav til spesialisering gjennom stadig mer kompliserte og omfattende lovkrav. Det vil være vanskelig for en liten kommune å inneha nødvendig kompetanse og kapasitet til å etterkomme dette. Beregninger i forhold til nytt inntektssystem som vil gjøres gjeldende fra 2017, viser at Salangen som egen kommune vil motta ca. 2,1 mill. mer enn i dag i statlige overføringer. Alle utredningene knyttet til kommunereformen som gjelde Salangen kommune, finner du på kommunens hjemmeside. Den som samlet vil være mest informativ, er utredningen Salangen som egen kommune mot 2040 (pdf).
 

4.    HVILKEN SAMMENSLÅTT LØSNING ER AKTUELL FOR SALANGEN?

Kommunene Bardu, Salangen og Dyrøy har utformet en felles intensjonsavtale for en sammenslått kommune. Avtalen er fremkommet gjennom møter mellom forhandlingsutvalgene i de tre kommunene. Kommunestyrene skal etter planen vedta intensjonsavtalen innen medio mai. Den vil gi uttrykk for kommunenes vilje og ønske om å gå sammen, men vil ikke være bindende før endelig vedtak fattes. Det er også slik at intensjonsavtalen vil ikke være formelt bindende for fremtidige kommunestyre i en ny storkommune. Intensjonsavtalen er-, og vil bli presentert og diskutert med befolkningen i kommunene gjennom folkemøter, møter med ulike interessegrupper, i sosiale medier osv.  i løpet av våren.

De tre kommunene Bardu, Salangen og Dyrøy legger følgende felles forutsetninger til grunn for etablering av en ny kommune:
a)    En ny kommune bestående av Bardu, Salangen og Dyrøy skal baseres på frivillighet fra alle tre.
b)    Et sterkt apparat for nærings- og samfunnsutvikling skal sikre verdiskaping, arbeidsplasser og positiv befolkningsutvikling i alle deler av den nye kommunen.
c)    Basistjenester som skole/SFO, kulturskole, barnehage og pleie- og omsorgstjenester skal være desentralisert, slik at det kan bidra til å opprettholde bosettingsmønstret.
d)    Andre fagtjenester skal samles i sterke og attraktive miljø som sikrer gode tjenester, og det skal vurderes nøye hvordan noen av disse kan plasseres utenfor den nye kommuneadministrasjon. Nye oppgaver som overføres til kommunen, skal om mulig fordeles mellom de nåværende kommunene på samme måte. Det er en målsetting for den nye kommunen at hver av de nåværende kommuner skal ha ansvar for minimum ett fagområde, ut fra prinsippet om fleksibel spesialisering.
e)    Service og nærhet til brukerne skal ellers sikres gjennom gode nettløsninger, desentraliserte servicekontor og oppsøkende saksbehandlere.
f)    Det skal legges aktivt til rette for engasjement og deltagelse i utvikling av lokalsamfunnet og samhandling mellom kommune, lokalsamfunn og næringsliv.
g)    Den nye kommunen skal ha som mål å realisere de prioriterte og planlagte samferdselsløsningene som er viktige for kommunen og regionen.

En eventuell ny kommune vil være etablert 01.01.2020.

Økonomisk vil den nye kommunen beholde dagens inntektssystem noenlunde tilsvarende det de tre kommunene har hver for seg i 15 år fremover fra 2020, med en nedtrapping over 5 år frem til 2040. Deretter vil nytt inntektssystem gjelde fullt ut, noe som medfører en reduksjon i statlige overføringer på i overkant av 30. mill. pr. år. Dette må da løses ved effektivisering av tjenestene. Intensjonsavtalen mellom Bardu, Salangen og Dyrøy finner du her (pdf).

5.    ER DET BARE FORDELER MED EN STORKOMMUNE?

Nei, det er det ikke. I forhandlingene mellom de tre kommunene har deltakerne trukket fram fordeler og ulemper, men det har vært arbeidet med å finne tiltak som kan redusere ulempene. De ulempene som trekkes mest fram er faren for sentralisering, at lokalsamfunn svekkes, tap av lokale arbeidsplasser og avfolking av utkantene. Ikke minst hersker en frykt for at lokaldemokratiet blir dårligere. En ny kommune vil måtte bruke mindre ressurser på administrasjon enn dagens tre kommuner gjør. I forhandlingene er det likevel slått fast som prinsipp at ingen kommunalt ansatte skal sies opp på grunn av en kommunesammenslåing.
 

6.    KAN KOMMUNER TVINGES TIL SAMMENSLÅING?

Dette er et viktig tema for politisk debatt og det er diskusjon om åpen eller skjult tvang. En slik styring kan være at kommunenes inntektsgrunnlag reduseres slik at mange av dagens kommuner ikke klarer seg alene. I beslutningsgrunnlaget for Stortinget vil det bli lagt til grunn at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er ønsket og hensikts¬messige ut fra regionale og nasjonale hensyn. Det vil altså si at en kommune som har sagt nei til sammenslåing likevel kan bli slått sammen. Men dette vil trolig bare unntaksvis skje.
 

7.    ER DET NOE PROBLEM MED INTERKOMMUNALT SAMARBEID?

De tre kommunene har i dag interkommunalt samarbeid på flere områder som krysser kommunegrensene på ulikt vis og har ulik organisering. Det interkommunale samarbeidet utvides stadig og de fleste av kommunene i Norge er helt avhengig av samarbeidet for å kunne tilby fullverdige tjenester til innbyggerne. Mange ser dette som et tegn på at dagens kommunestruktur ikke er tilpasset alle oppgaver som er lagt til kommunene. Når viktige beslutninger flyttes fra folkevalgte organer til interkommunalt samarbeid, blir det en mer kompleks forvaltning. De folkevalgte mister noe av oversikten, og får ikke en samlet styring og kontroll med de tjenester som leveres innbyggerne i sin kommune. Et omfattende interkommunalt samarbeid reduserer dessuten de folkevalgtes muligheter til å se flere oppgaveområder i sammenheng. Det svekker i sin tur innbyggernes evne til å følge med på hvilke beslutninger som treffes hvor.

Salangen som egen kommune vil i fremtiden være helt avhengig av interkommunale løsninger for å kunne levere tjenester på et forsvarlig nivå innenfor flere tjenesteområder. En større kommune som her er aktuell for Salangen vil redusere behovet for interkommunalt samarbeid, men størrelsen vil neppe være tilstrekkelig for å fjerne dette helt.
 

8.    MEN, VI HAR DET JO SÅ GODT SOM VI HAR DET?

Ja, det har vi. Norge er ett av verdens aller beste land å bo i. Vi har trygg¬het og likhet i kommunale tjenester som de fleste andre land misunner oss. Vi har også nærhet og stor tillit til politikere. Vi har en distriktspolitikk som sikrer gode tjenester i alle deler av kommunen.
Det er derfor ikke åpenbart at kommuner bør slå seg sammen. Det er et alvorlig valg både å slå seg sammen og å velge å fortsette med dagens kommune uforandret. Men det er viktig at vurdering og beslutning ikke bygger på erfaring med kommunen bakover i tid, men med samfunnsendringer som har kommet og som vil forsterke seg i årene framover.

9.    HVA KAN JEG GJØRE?

Du kan sette deg godt inn saken og diskutere med venner, familie og kolleger. Du kan også utfordre dine lokalpolitikere til debatt om kommunesammenslåing. Og ikke minst, du kan gi ditt råd til lokalpolitikerne ved å delta i den rådgivende folkeavstemmingen. Du finner mer informasjon på kommunenes hjemmeside: www.salangen.kommune.no/kommunereformen

10.    HVA SKJER NÅR I SALANGEN?

  • Den 29. og 30. mai vil det bli gjennomført rådgivende folkeavstemming, hvor tema vil være ja eller nei til å gå inn i en større kommune sammen med Dyrøy og Bardu. Selve avstemmingen vil bli gjennomført på Servicetorget, kommunehuset.
  • Det også være mulig å avgi forhåndstemme på Servicetorget (kommunehuset i Strandveien 33)  fra 13. mai innenfor normal åpningstid.
  • Tilsvarende folkeavstemming vil bli gjennomført i de to andre kommunene på samme tidspunkt.
  • Endelig beslutning om sammenslåing eller ikke for Salangens del vil bli fattet i kommunestyret den 17. juni.
  • Nærmere om den rådgivende folkeavstemmingen finner du her.